Fakta um Sclerosu

Sclerosa (MS) er ein kronisk sjúka, sum loypir á høvuðsnervaskipanina. Umleið 15.000 fólk í danska kongaríkinum í dag hava MS. Umleið 600 fólk fáa staðfest MS á hvørjum árið og tvey út av trimum eru kvinnur. Sjúkan hevur ymisk árin frá persóni til persón og alt eftir hvat fyri slag av MS ein verður raktur av. 

Álopini av sjúkuni vera vanligani kalla fyri 'Attak', og tað kann vera alt frá merkisórógv (føleforstyrrelser), trupulleikar við sjónini, og/ella lammilsi. Nøkur uppliva ikki vanliga attak, men líðandi versnan av ymiskum árinum. Nøkur uppliva bert nøkur fá attak, og koma ikki til at merkja nógv til sjúkuna, harav kunna onnur gerðast avlamin við tíðini.

Når du får sclerose, skyldes det en fejl i dit immunsystem, som går til angreb på nervecellerne i dit centralnervesystem. Centralnervesystemet består af nerverne i din hjerne og rygmarv, samt synsnerverne. Det der angribes, er de fedtskeder – myelinet – som isolerer nervecellernes udløbere – axonerne.
Populært sagt kan myelin sammenlignes med det isolationsmateriale, som ligger rundt om elektriske ledninger. På samme måde som isolationsmaterialet, har myelin en isolerende effekt, som betyder, at nerveimpulserne løber uhindret, hurtigt og effektivt gennem nerverne.

Ledningsevnen forringes

Når myelin nedbrydes ved sclerose, blotlægges dele af nervecellernes axoner, og dermed forringes ledningen af de elektriske impulser, som nerverne sender. Der opstår betændelse omkring nervetrådene og med tiden kommer der arvæv, så meddelelser fra hjernen til forskellige dele af kroppen kun dårligt eller slet ikke når frem. Det betyder, at kroppen kommer til at fungere dårligere.

 

Morten Blinkenberg

Fortelur um Sclerosu

 

Ferðin hjá Timmy

Tekninfilmur um drongin Timmy, sum hevur ein pápa, ið hevur MS. Filmurin er á enskum, men til ber at koyra danskum undirtekst á. Trýst á CC knøttin niðast til høgru á myndini.